Nå må politikk bli handling, og vi må sørge for at det som budsjetteres i NTP faktisk skjer.

I et klima som er varmere, våtere og villere enn før, trues flere av matvarekriser. Vi trenger en konstruktiv debatt om fremtidens mat – og ikke minst større interesse for løsninger.

Når et samlet Europaparlament fordømmer Norges planer om gruvedrift på havbunnen, blir det pinlig tydelig; Vår dobbeltmoral i alt fra havbunnsmineraler til klimaomstilling er i ferd med å bli et alvorlig omdømmeproblem.

En varmere verden blir stadig mer destabilisert samtidig som krig og konflikt flytter oppmerksomhet fra underliggende kriser og kjerneverdier i demokratiet. Manglende forståelse for sammenhengen kan få uante konsekvenser.

Nylig gikk COP inn for landing – med den diplomatiske formuleringen «omstilling bort fra fossil energi i energisystemer». Nye tydelige krav var det ikke, men kan noe leses mellom linjene? Er det håp, eller skal vi ende 2023 med å ønske hverandre et godt nytt rekordvarmeår?

Det regjeringsoppnevnte Klimautvalget la frem årets 25. NOU for noen uker siden. Ekspertutvalgets instruks til politikerne var tydelig: Omstilling til lavutslipp handler om mer enn utslipp. Det innebærer en fundamental omlegging av samfunn, økonomi og industri – som må starte nå. Alt annet er det kun Norge som taper på.

I det store og det hele ser det ut til at Støre ikke putter pengene der det monner i det grønne skiftet.

Økende ekstremvær truer ikke bare sviktende infrastruktur og matforsyning i sårbare land, men rokker i større grad ved bærebjelkene i det globale matsystemet. Kan teknologiske gjennombrudd gi håp for en robust matproduksjon for fremtiden?

Et smeltende Arktis rokker ved global maktbalanse. Vil et varmere klima utløse et kappløp om alt fra transportruter til mineral-, energi- og fiskeriressurser i et svært sårbart område, eller vil de arktiske statene klare å slå ring om noen av klodens siste urørte arealer og økosystemer?

Det pågår 1500 klimasøksmål over hele verden, mot myndigheter og oljeselskaper for brudd på lovfestede rettigheter. Hvordan unngå å bli saksøkt for milliarder i møte med det grønne skiftet?

Ifølge verdens klimaforskere står vi overfor den verste klimasommeren i manns minne. Og dette er bare én av krisene som preger det globale risikobildet. Når kriser og konstant endring blir vår nye virkelighet, hvordan bygger vi motstandskraft?

Om klima og naturkrisen er historiens største markedssvikt, burde i teorien det samme økonomiske systemet kunne redde oss. Forskning slår nå sprekker i paradigment om grønn vekst. Hvis vi ikke kan vokse oss ut av klima og naturkrisen, hva er alternativet?

Vi har rekordinntekter i norsk olje og gass. Når milliardene flyter inn i kjølvannet av krig og energikrise, blir det en profitt med bismak. Det er ikke bare et etisk dilemma å være oljenasjon i klimakrisens tid, det er også et omstillingshinder som forringer lik konkurransekraft i energibransjen. Det finnes en skatt som kan løse dette.

Fosen-saken har vist oss at selv ferdig utbygd fornybar kraft kan by på politiske og etiske dilemmaer. Hvordan skal man vurdere utbygging med sterke konfliktlinjer og hva står på spill om kraftproduksjon vektes høyere enn naturmangfold?

Debatten rundt kjernekraft våkner igjen til liv – med krig, skyhøye strømpriser og stigende temperaturer som bakteppe. Vi kommer ikke til kjernen om vi ikke tør å starte samtalen.

Når vi hele tiden søker å bygge på eksisterende fortrinn, vil vi automatisk møte mekanismer som låser oss inn i fortiden og som jobber mot innovasjon og hurtig omstilling. Hvordan kommer vi ut av dette?

Nasjonal og internasjonal klimapolitikk er preget av en sterk dissonans mellom ord og handling. Det er lett å bli motløs når nyhetsoverskriftene minner om at 1,5-gradersmålet henger i en syltynn tråd og Norges utslipp kun er redusert med 5 prosent siden 1990. Men når apatien sniker seg på: Se til bygda, Klimasats og lokale klimatiltak som teller.

7. desember går FNs biodiversitetskonferanse av stabelen i Montreal, og det er store forventninger til at denne skal få på plass en global naturavtale. Hva vil en naturavtale kunne bety for norsk næringsliv? Og hvilket ansvar bærer Norge i avtaleforhandlingene?